Tanngnissing/ -pressing kan også medføre slitasje på fyllinger, samt bidra til utvikling av sprekkdannelser i tennene. Videre kan det være vanlig blant de som gnisser tenner om natten, å våkne med ømhet i kjevemuskulaturen. Dette kan lett forplante seg videre til nakke, skuldre og tinninger og på denne måten bidra til utvikling av spenningshodepine.
Ofte vil tanngnissing forekomme i perioder med psykisk stress. Det kan for eksempel dreie seg om travle eksamensperioder eller en vanskelig jobb- eller familiesituasjon. Det kan derfor være fordel å utføre avslapningsøvelser før innsovning ( autogen trening). Om kroppen og muskulaturen er avslappet i det man sovner, er det mindre fare for tanngnissing i løpet av natten.Dersom dette ikke er tilstrekkelig og man frykter større skader på tennene, er det mulig å få fremstilt en bittskinne hos tannlegen. Denne er vanligvis laget i hard plast og fungerer som en tannbeskytter. Slik vil tanngnissingen gå ut over bittskinnen i stedet for tennene. Mange vil også oppleve at kjevemuskulaturen slapper mer av om man benytter bittskinne. Slik kan følgeplager som spenninger i nakke og skuldre, samt hodepine reduseres. Ved langvarig og alvorlig tanngnissing, kan tennene etter hvert bli svært slitt. Dette kan gå ut over både tennenes funksjon og utseende. I slike tilfeller kan det være nødvendig å bygge opp igjen tennene enten ved hjelp av plastfyllinger eller med kroner i porselen (fig. V-VIII). Dette kan være kostbar og omfattende behandling og kan i enkelte tilfeller utløse støtte fra Helfo. Det er tannlegen som vurderer om tilstanden er så alvorlig at den omfattes av dette regelverket.
Bildet viser et eksempel på moderat tannslitasje som følge av tanngnissing.
Slitasjen er spesielt tydelig i overkjeven
Et nærbilde viser rette, slitte kanter på tennene.
Bildet viser et eksempel på alvorlig tanngnissing.
Man kan se hvordan tennene er svært slitt.
Det var her nødvendig å reparere tennene med keramiske kroner.
Slik fikk pasienten tilbake en normal bittfunksjon, og et penere tannsett.