Tanngnissing - behandling

figur I		figur II		figur III		figur IV

Tanngnissing/ -pressing kan også medføre slitasje på fyllinger, samt bidra til utvikling av sprekkdannelser
i tennene.

Videre kan det være vanlig blant de som gnisser tenner om natten, å våkne med ømhet i kjevemuskulaturen. Dette kan lett forplante seg videre til nakke, skuldre og tinninger og på denne måten bidra til utvikling av spenningshodepine.

Ofte vil tanngnissing forekomme i perioder med psykisk stress. Det kan for eksempel dreie seg om travle eksamensperioder eller en vanskelig jobb- eller familiesituasjon. Det kan derfor være fordel å utføre avslapningsøvelser før innsovning ( autogen trening). Om kroppen og muskulaturen er avslappet i det man sovner, er det mindre fare for tanngnissing i løpet av natten.

Dersom dette ikke er tilstrekkelig og man frykter større skader på tennene, er det mulig å få fremstilt en bittskinne hos tannlegen. Denne er vanligvis laget i hard plast og fungerer som en tannbeskytter. Slik vil tanngnissingen gå ut over bittskinnen i stedet for tennene. Mange vil også oppleve at kjevemuskulaturen slapper mer av om man benytter bittskinne. Slik kan følgeplager som spenninger i nakke og skuldre, samt hodepine reduseres.

Ved langvarig og alvorlig tanngnissing, kan tennene etter hvert bli svært slitt. Dette kan gå ut over både tennenes funksjon og utseende. I slike tilfeller kan det være nødvendig å bygge opp igjen tennene enten ved hjelp av plastfyllinger eller med kroner i porselen (fig. V-VIII). Dette kan være kostbar og omfattende behandling og kan i enkelte tilfeller utløse støtte fra Helfo. Det er tannlegen som vurderer om tilstanden er så alvorlig at den omfattes av dette regelverket.

figur V		figur VI		figur VII		figur VIII